Antikken i ettertiden

"Antikken i ettertiden" handler om den betydningen Hellas og Roma har hatt i vestlig kultur fra Karl den stores tid og frem til i dag. Greske og romerske former har ikke bare preget kunsten og litteraturen, også den politiske diskusjonen er blitt ført med antikke begreper og med eksempler hentet fra romerne og grekerne, mens temaer fra antikk historie og mytologi er blitt behandlet i diktning, teater og billedkunst.

Antikken er imidlertid ingen stabil størrelse; den har betydd forskjellige ting til forskjellige tider. Et viktig middel til å forstå en epoke er derfor å forstå dens forhold til antikken: Dantes romere var noen ganske andre enn Erasmus¿, mens grekerne ikke står for det samme hos Goethe som hos Racine. Disse møtene mellom antikken og en (som oftest) beundrende ettertid gir oss ikke bare ny innsikt i ettertiden, de gir oss også perspektiver på antikken som vi selv har lett for å overse. Studiet av slike møter, såkalte resepsjonsstudier (fra latin receptio, dvs. mottagelse, husly) har i de senere år vokst frem som et eget forskningsfelt. Denne boka er det første bidraget til dette forskningsfeltet på norsk.

Bidragsytere er Jostein Børtnes, Svein-Eirik Fauskevåg, Giorgis Giatromanolakis, Karin Gundersen, Tomas Hägg, Jon Haarberg, Bente Kiilerich, Jørgen Christian Meyer, Lars Boje Mortensen, Mona Ringvej, Erling Sandmo, Mathilde Skoie, Victor Plahte Tschudi og Gjert Vestrheim.

"Här finns något att hämta för olika intressen, och boken kan både användas som referensverk för enskilda frågeställningar och för läsning pärm-til-pärm för den som vill skaffa sig just det bredare perspektivet på receptionsforskning."
Gunhild Vidén, Classica 1 / 2010