Forfatterveiledning

Vi i Universitetsforlaget er opptatt av å ha god kontakt med forfatterne våre, og vi vil at samarbeidet skal fungere best mulig. Derfor har vi laget en forfatterveiledning der vi har samlet viktig informasjon, råd og tips, slik at du kan bli bedre kjent med oss og måten vi jobber på.

Du finner informasjon om hvordan vi er organisert, om manuskriptets vei fram til ferdig bok og om det vi gjør for å markedsføre boken. Vi har også inkludert nyttig informasjon om avtaleverk, honorarbetingelser og om dine rettigheter som forfatter.

Vi håper at denne veiledningen vil bidra til at vi får et godt samarbeid fra første stund. Som forfatter hos oss er du alltid velkommen med spørsmål og kommentarer, enten du er en erfaren forfatter eller har løse planer om din første bok.

Oppdatert informasjon om kontaktpersoner i forlaget, utgivelsene våre og arrangementer m.m. finner du på våre hjemmesider.

Velkommen til Universitetsforlaget!

Hege Gundersen
Forlagssjef

Innhold

1. Velkommen til Universitetsforlaget
    Hvem er vi?
    Tre redaksjoner
    Arrangementer og priser
    www.universitetsforlaget.no

2. Å skrive bok
    Hva slags bok og til hvem?
    Hvordan vurderer vi et bokprosjekt?
    Hvordan arbeider vi med et bokmanus?
    Fagbok, lærebok eller artikkelsamling?
    Skriveråd
    Litteraturliste
    Manusstandard

3. Bokproduksjon
    Bokomslag
    Språkvask
    Ombrekk
    Førstekorrektur
    Annenkorrektur
    Stikkordregistre
    Trykking
    Revisjoner og nye opplag

4. Markedsføring
    Markedsplanen
    Utgivelsestidspunkt
    Salgskanaler
    Markedsførings og salgsaktiviteter
    Oppfølging

5. Kontrakter og økonomi
    Opphavsrettslige forhold
    Forhåndsavtale
    Normalkontrakt
    Agentavtale
    Royalty og honorarsatser
    Skatt
    Stipender
    Rabattkort

6. Korrekturtegn

7. Veiledning for juridiske tekster

8. Ordliste

1. Velkommen til Universitetsforlaget

Hvem er vi?

Universitetsforlaget AS er et universitets-, høyskole- og tidsskriftforlag som gir ut faglitteratur av høy kvalitet. Forlaget er heleid av Aschehoug og holder til på Sehesteds plass i Oslo. De viktigste målgruppene for utgivelsene våre er studenter og lærere innenfor høyere utdanning og etter- og videreutdanning, samt yrkesaktive i forvaltning og næringsliv. Forlaget har en ledende posisjon innenfor norsk fagforleggeri, og våre forfattere og konsulenter er blant landets fremste på sine fagfelt.

Universitetsforlaget ledes av forlagssjef Hege Gundersen og har 35 engasjerte ansatte. Hvert år utgir vi ca. 130 nye og reviderte boktitler og rundt 40 tidsskrifter. Backlist rommer imponerende 1100 titler. Vår visjon er å «sette varige spor i det norske kunnskapssamfunnet». Det innebærer at våre utgivelser skal være meningsbærende og relevante. Det betyr også at vi aktivt utforsker nye publiseringskanaler.

Universitetsforlaget står på Universitets- og høgskolerådets (UHR) liste over vitenskapelige forlag. Det betyr at våre vitenskapelige bøker og artikkelsamlinger tilfredstiller UHRs krav til en vitenskapelig publikasjon. For å regnes som vitenskapelig må en bok:

  • presentere ny innsikt
  • være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning
  • være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for forskere som kan ha interesse av den
  • publiseres i en kanal (dvs. tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) som har rutiner for fagfellevurdering

Tre redaksjoner

Forlaget er organisert i tre enheter:

  • Redaksjon for Humaniora, samfunnsvitenskap og økonomi
  • Redaksjon for Juss, humaniora og tidsskrift
  • Redaksjon for psykologi, helse- og sosialfag, pedagogikk og fagdidaktikk

Hver redaksjon består av forlagsredaktører, tekniske redaktører, tidsskriftansvarlige og markedskonsulenter. Flere av disse kommer du til å jobbe tett sammen med gjennom hele utgivelsesprosessen. En oversikt over hvem som jobber med hvilke fagfelt finner du her.

Vi håper du tar kontakt med oss hvis du har planer om å skrive en bok. Både du og forlaget er best tjent med at dialogen starter så tidlig som mulig. Kanskje kan vi allerede nå få avklart spørsmål som senere vil spare alle for tid og arbeid.

Arrangementer og priser

Hvert år inviterer vi til sommerfest i hagen til Aschehougs ærverdige villa i Drammensveien 99 i Oslo. Foruten å samle forfattere, konsulenter og ansatte til hyggelig samvær med god mat og drikke, deler vi ut to priser:

  • Universitetsforlagets faglitterære pris er på kr 100 000, og den deles ut hvert år for beste faglitterære prosjektidé innenfor forlagets utgivelsesområder.
  • Universitetsforlagets tidsskriftspris er på kr 25 000, og den går til forfatteren av årets tidsskriftartikkel, dvs. en faglig nyvinnende og godt formidlet artikkel.

Universitetsforlaget inviterer også til andre arrangementer, noen faglige og noen rent sosiale, både i forlagets lokaler i Oslo og i andre byer.

www.universitetsforlaget.no

På forlagets nettsider finner du alltid oppdatert informasjon om alle våre utgivelser, aktiviteter og netthandel. Alle nye bøker blir lagt ut på nettsidene med bokinformasjon, omslagsbilde og forfatterinformasjon. I tillegg opprettes det en egen side for alle UF-forfattere med lenke til de bøkene som er utgitt på Universitetsforlaget. Hvis du ønsker å publisere annen, relevant informasjon om bøkene dine, kan dette avtales med forlaget.

For enkelte utgivelser utvikler vi spesialtilpassede nettressurser. Dette kan være egne sider som inneholder ulike former for f.eks. lydfiler, eksempelsamlinger, oppgaver for nedlastning, interaktive oppgaver, figurer eller lenkebibliotek. Slike prosjekter avtales særskilt med forlagsredaktør. Det er viktig å signalisere slike behov tidlig i utgivelsesprosessen, slik at nettressursen kan bygge godt opp om bokutgivelsen.

2. Å skrive bok

Godt samarbeid og tett dialog mellom deg som forfatter og oss i forlaget skal resultere i gode tekster, enten de opptrer i tidsskrift eller i bokformat. Her skal det dreie det seg om det å skrive bok.

Det er ikke nødvendig, og kanskje heller ikke ønskelig, at du stiller med ferdig manus. Et «ferdig» manus må uansett gjennom flere runder med bearbeiding av både form og innhold før det er ferdig og trykkeklart. Kanskje du bare ønsker å diskutere en idé med oss, eller har du tanker om et mulig bokprosjekt som du lurer på om lar seg realisere? Vi tar gjerne en prat med deg uansett hvor i prosessen du er.

Universitetsforlaget kjenner markedet og målgruppene for utgivelsene våre godt. Tilbakemeldinger fra ansatte i høyskoleog universitetssystemet, fra bokhandlere, praktikere og pensumbesluttere og fra studenter i høyere utdanning, sier noe om hvilke fagbøker de savner. Sammen med deg kan vi tilpasse utgivelsen etter behov og ønsker og skape et realistisk bilde av hvem du skriver for og hva boken bør inneholde.

Det å skrive er en ensom prosess. Vår erfaring er at de fleste forfattere setter pris på et forlag som tilbyr tett oppfølging, og som har noe å tilføre gjennom hele skriveprosessen. Forlagsredaktøren er din viktigste samarbeidspartner og støttespiller
i denne prosessen. Våre ti forlagsredaktører har alle høyere utdanning innenfor sine fagfelt og vil fungere som prosjektledere gjennom hele fasen fra idé til ferdig bok. I samarbeid med eksterne fagkonsulenter vil redaktøren hjelpe deg med å gi boken innhold og form.

Hva slags bok og til hvem?

Når du tar kontakt med forlaget for å presentere en bokidé, er det lurt om du på forhånd har tenkt igjennom noen viktige premisser. Disse vil være avgjørende for vår vurdering av prosjektet ditt og hjelpe oss til å kunne gi deg rask og tydelig
tilbakemelding. Dette er ting vi gjerne vil vite:

Målgruppe
Hvem skriver du for?

Begrunnelser for bokprosjektet
Hvorfor vil du skrive denne boken? Og hvorfor er det nettopp du som bør skrive den?

Hva vil du si?
Mulig disposisjon og oversikt over sentralt innhold.

Hvordan vil du arbeide?
Hvor mye støtte og veiledning trenger du, og hvordan ønsker du at samarbeidet med forlaget skal foregå?

Konkurrerende bøker
Hvilke andre bøker finnes det på området, og er det noen som du mener er klare konkurrenter til din?

Omfang
Hvor lang tror du boken blir?

Illustrasjoner
Trenger du illustrasjoner eller figurer? Vi vil gjerne ha et overslag over hvor mange og hva slags figurer, illustrasjoner og/eller bilder du ønsker å ha med i boken.

Framdriftsplan
Når kan du skrive? Det er viktig at du setter opp en realistisk framdriftsplan.

Om deg selv
Hvem er du som skriver? Det er viktig for oss å vite litt om din bakgrunn, utdannelse og erfaring.

Hvordan vurderer vi et bokprosjekt?

Når vi vurderer et manus, er det særlig to ting som er viktige: Bokens faglige og pedagogiske kvalitet og behovet i markedet. Et forlag må alltid ta salgspotensialet til bøkene med i betraktningen: Er målgruppen stor nok? Er du som forfatter kjent i fagmiljøet? Finnes det relevante tilleggsmarkeder for boken? Vi går ikke på akkord med den faglige og pedagogiske kvaliteten på utgivelsene våre og vil vurdere om prosjektbeskrivelsen er gjennomtenkt, godt skrevet og om den tegner et tydelig bilde av den ferdige boken. Er vi fortsatt i tvil etter å ha vurdert prosjektbeskrivelsen, kan det hende vi ber deg skrive et prøvekapittel.

Hvordan arbeider vi med et bokmanus?

Veien fra den første ideen og fram til ferdig bok varierer fra prosjekt til prosjekt. Det er viktig å avklare forventningene og informere hverandre gjensidig om forhold som har betydning for skriveprosessen og arbeidet med manus. Forlagsredaktøren vil gi saklig og konstruktiv respons på tekstutkastene dine. Verken vi eller konsulentene våre er tilbakeholdne med kritiske kommentarer, enten det går på faglig innhold eller pedagogisk og språklig kvalitet. De fleste forfattere setter pris på et forlag som både gir støtte og motstand.

Det er ingen oppskrift på hvor lang tid det tar å arbeide fram en bok. Noen ganger er veien kort, andre ganger kan det gå flere år fra ideen blir skapt og til boken kommer. Vi ønsker god kontakt med deg gjennom hele prosessen. Når innholdet er skrevet fram, og både redaktør og forfatter er fornøyd med teksten, overtar den tekniske redaktøren mye av arbeidet med manus fram til ferdig bok. Språkvask, stiling og ryddig, korrektur og utforming av layout vil foregå i nært samarbeid med produksjonsansvarlige i forlaget. Parallelt vil markedskonsulenten arbeide med markedsgrunnlaget for boken, og forlagsredaktøren vil sette i gang arbeidet med nettomtale, baksidetekst og eventuelle tilleggsressurser til boken på nettet.

Det er en krevende oppgave å skulle gjøre alle lesere fornøyd med en bok. Anerkjennelse fra fagmiljøer behøver ikke bety tilsvarende anerkjennelse fra studenter og omvendt. Hvis du for eksempel utgir lærebøker på bachelornivå, skal ikke boken bare kommunisere med en student, den skal også treffe en foreleser som igjen skal nå fram til sine studenter. Skriver du en bok med tanke på masterstudenter og/eller andre forskere på feltet, trenger du kanskje ikke å introdusere sentrale begreper
og grunnleggende teoriforståelse. Det er viktig å være bevisst på hva slags bok du skriver og hvilket nivå du skal legge deg på.

Fagbok, lærebok eller artikkelsamling?

Læreboken henvender seg primært til studenter som skal sette seg inn i et nytt fag. Dette stiller store krav til den pedagogiske og språklige utformingen. Bokens form skal lette innlæringen, ikke gjøre den vanskeligere. Du kan ta i bruk virkemidler som arbeidsoppgaver, hyppige mellomtitler, spørsmål til refleksjon, begrepslister, margtekster osv. Aller viktigst er det at boken får en god oppbygning med logisk progresjon.

Fagboken retter seg som regel mot lesere som allerede kan sitt fag, men som ønsker oppdatering og ny kunnskap. Ofte stiller fagboken andre krav til pedagogisk oppbygging, med vekt på aktualitet og leseverdighet for praktikere.

Artikkelsamlinger (antologier) er en spesiell bokgruppe som forekommer blant både fag- og lærebøker. En artikkelsamling er skrevet av flere forfattere, der minst én står som redaktør og har ansvaret for å samle trådene og sørge for at bidragene utgjør en gjennomarbeidet helhet. Omfang, skrivemåte og tidsfrister bør være avtalt tidlig i prosessen. Det er antologiredaktøren(e) som koordinerer arbeidet og er i dialog med forlaget. Bokens bidragsytere forholder seg til antologiredaktøren. Å være redaktør er en morsom, men også svært krevende oppgave!

Det er nokså vanlig at også fag- og lærebøker har flere enn én forfatter. Boken vinner ofte på å ha et forfatterteam ved at dere utfyller hverandre faglig og bidrar til prosjektet med ulike typer kompetanse. Det å skrive sammen kan gjøre prosessen både lettere og morsommere, og det ferdige resultatet mer solid og bredere forankret. Men det forutsetter at dere har avklart ting tidlig:

  • Er en av dere prosjektleder?
  • Hvordan er fordeling av arbeidsoppgaver og av royalty?
  • Er dere enige om framdriftsplanen?
  • Bokens omfang
  • Det er også viktig å avklare en del tekniske og språklige ting tidlig: referansesystem, språkformer, noter osv.

Skriveråd

Du må alltid oppgi kilde hvis du gjengir tekstavsnitt, siterer forskningsresultater eller bruker begreper, fotografier eller figurer som en annen har opphavsretten til. Vi håper derfor du vil gjøre deg kjent med reglene om dette i åndsverkloven, som du finner på Lovdata.

Rettskrivning

Vi har ikke noen offisiell forlagsnorm når det gjelder rettskrivning. Det innebærer at du står fritt til å velge de formene som passer best for deg, så lenge du bruker godkjente former. Husk bare å være konsekvent. Forlaget har utviklet en egen språkliste som hjelper deg til å ta de riktige valgene. Er du i tvil om valg av rettskrivningsnorm, snakk med oss i forlaget – dette kan vi.

Språktips

Selv om rettskrivningen er perfekt, kan teksten likevel være tung og vanskelig å lese. De ulike fagmiljøene har sin egen terminologi som det er naturlig å bruke. Men leseren vil ofte befinne seg på et annet faglig nivå enn deg, så luk bort overdreven
eller spissfindig bruk av fagsjargong.

Nedenfor har vi samlet noen generelle språktips som vi håper kan være til hjelp:

Tenk på leseren når du skriver. Velg uttrykksmåter som fremmer kommunikasjonen med leseren. Hva vet leseren din fra før – og hva er det viktigste du skal formidle?

Sett punktum. Ikke fyll setningene dine med for mye informasjon. Et forbehold eller en nyansering kan alltids komme i neste setning.

Stryk alle overflødigheter. Det er krevende å skrive presist og kortfattet, men teksten blir bedre om du fjerner omtrentlige ord, intetsigende uttrykk og gjentakelser.

Skriv så klart og tydelig som mulig. Bruk gjerne talemålet som mønster eller forsøk å lese teksten høyt for deg selv. Det er ofte vanskeligere å skrive enkelt enn å skrive vanskelig, men det er verdt strevet.

Unngå fremmedord når det finnes like gode norske ord. Mange av fremmedordene trenger vi, men kanskje finnes det et like bra uttrykk på norsk?

Ikke datér teksten. Uttrykk som de to siste årene, i den senere tid eller Utenriksminister NN går raskt ut på dato. Skriv som om du skriver om en historisk epoke. Eksempel: «Siden Obama ble president har antallet steget …» kan endres til «Etter at
Obama ble president steg antall ….»

Ikke bruk passiv form for ofte. En passivsetning gir teksten et tungt, formelt og upersonlig preg. Slike setninger kan man som regel skrive om ganske enkelt. Eksempel: «Det foretas stadig nye undersøkelser på dette området av instituttet» kan
man endre til: «Instituttet foretar stadig nye undersøkelser på dette området.»

Sett inn subjektet og hovedverbet (verbalet) så tidlig i setningen som mulig. Skriv ikke: «Med enkle midler, og med relativt stor geografisk spredning, både innen rurale og urbane strøk, er det av instituttet blitt gjennomført en undersøkelse som har hatt til hensikt å kartlegge den prosentvise andel kvinner med brystkreft». Skriv heller: «Instituttet har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge den prosentvise andelen av kvinner med brystkreft. Undersøkelsen er foretatt med enkle midler, og med relativt stor geografisk spredning, både innen rurale og urbane strøk.

Pass på tempusbruken. Det er lurt å holde seg til samme tempus (tid) av verbet når man skriver. Enten skriver du: «Målet er å skrive godt. Det største problemet omfatter …» eller: «Målet var å skrive godt. Det største problemet omfattet …» Du kan selvsagt variere mellom presens og preteritum i en framstilling, men når stoffet logisk hører sammen, er det riktig å holde seg til samme tempus.

Ikke overdriv bruken av substantivformer. Den såkalte substantivsyken er kjennetegnet av unødig bruk av substantiveringer av verb, og er typisk for tung akademisk skrivemåte og departementsspråk. Skriv ikke: «Barnevernet er preget av konfliktunngåelse. » Bedre: «Barnevernet unngår konflikter.»

Vær konkret. Ikke skriv: «Det kan synes som om behovet for flere barnehageplasser er presserende.», men: «Vi trenger flere barnehageplasser.»

Varier språket. Gjentakelser skal brukes bevisst og med et pedagogisk eller retorisk siktemål, og ikke på ord- eller uttrykksnivå. Les gjennom manus med gjentakelser for øye, gjerne høyt for deg selv.

Vær varsom med parenteser. Parentes blir brukt for å markere at innholdet er et tilskudd eller en tilføyelse. Den skal kunne fjernes uten at resten av meningen blir borte. Ofte er det som står der så viktig, at det fortjener en plass i den løpende teksten, andre ganger kan det like godt fjernes.

Bruk noter bare når det er nødvendig. Noter, altså fotnoter og sluttnoter, er kommentarer og henvisninger til teksten. Noter er ofte nødvendige, men de kan også gjøre lesningen tung og vanskelig. Derfor er det viktig at du vurderer om noter passer til den typen bok du skriver, eller om du like godt kan integrere notene i teksten. Bestem deg med en gang for om du vil bruke fotnoter eller sluttnoter.

Disposisjon

Det som er klart tenkt, blir også ofte klart formulert. Når du klargjør rekkefølgen for deg selv og får den ned på papiret, blir det ofte lettere å komme i gang med skrivingen. Nedenfor har vi satt opp noen punkter som vi håper kan hjelpe deg med å
strukturere og disponere stoffet ditt:

Start med innholdsfortegnelsen. En god begynnelse til å strukturere stoffet, er å skrive en foreløpig innholdsfortegnelse, gjerne med underpunkter til hvert kapittel. Noter også gjerne forslag til bokens tittel og se om innholdsfortegnelsen svarer til forventningene som tittelen gir.

Lag dekkende overskrifter. Overskriftene skal fortelle leseren hva som kommer i teksten; de fungerer som skilt og veivisere. Det bør derfor være dekning i teksten for løftet du gir i overskriften.

Løs opp med avsnitt. Avsnittene fungerer som en slags mental pause som gir leseren en sjanse til å trekke pusten og bearbeide det som er lest. Det gir seg ofte selv hvor en tekst krever avsnitt når man leser gjennom den med et kritisk blikk, de skal utgjøre en innholdsmessig enhet. Unngå lange avsnitt!

Tenk på stikkord. Vurder om boken skal ha et stikkordregister eller ev. andre registre. Gode bøker har gode registre!

Bruk av visuelle virkemidler. Figurer og tabeller er visuelle virkemidler og ofte gode pedagogiske grep der ordene ikke strekker til. Lag gjerne egne oversikter over hvilke visuelle virkemidler du ønsker å bruke, og hvor de skal inn i teksten. Tabeller og
figurer skal a) tilføre teksten noe helt nødvendig b) ha en form som er egnet til få fram innholdet c) skal være så umiddelbart forståelige at de skal kunne leses høyt / forklares muntlig.

Litteraturliste

De fleste fag- og lærebøker har en litteraturliste, men det er store variasjoner i hvordan denne blir skrevet. Du kan bruke det systemet du er mest vant til, eller som passer best i din bok, men du må sørge for et konsekvent oppsett gjennom hele
litteraturlisten. Det er avgjørende at alle løpende referanser også er oppført i litteraturlisten og at skrivemåte og årstall er identiske.

Avklar med redaktør før innleveringen til forlaget om litteraturlisten skal stå kapittelvis eller samlet bak i boken. Hvis du under arbeidet med manus har hatt litteraturlistene kapittelvis, men ønsker en samlet liste i ferdig bok, må du samle
litteraturlistene til en ferdig liste før du sender manus til forlaget. Vær oppmerksom på at det da ofte dukker opp flere publikasjoner av samme forfatter fra samme år; disse må skilles med a, b osv., også i løpende referanser.

Hvis du er i tvil om oppsettet, anbefaler vi følgende standard:

Bok:
Aadnanes, Per Magne (2008): Gud for kvarmann. Kyrkja og den nye religiøsiteten. Oslo: Universitetsforlaget.

Hvis det er flere forfattere:
Espeli, Harald, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde (2008): Våpendrager og veiviser – Advokatenes historie i Norge. Oslo: Universitetsforlaget.

Artikkel i bok:
Wadel, Cato (1980): «Hva er arbeid?» I: Halvorsen, K. (red.): Arbeid og sysselsetting foran 80-åra. Oslo: Pax.

Artikkel i tidsskrift:
Guldbrandsen, Erling E. (2006): «Modernist Composer and Mahler Conductor: Changing Conceptions of Performativity in Boulez». Studia Musicologica Norvegica nr. 32, side 140–162.

Hvis det er flere artikkelforfattere:
Einarsen, Terje og Jørgen Aall (1988): «Legitimasjonsplikten etter fremmedloven og forholdet til forskjellige diskrimineringsforbud». Tidsskrift for rettsvitenskap, Vol. 101, side 1–28.

Dokumenter i elektronisk form
En referanse i et elektronisk dokument bør i tillegg til vanlige bibliografiske opplysninger ha tilføyd nettadressen (URL), samt lokaliseringsdato, dvs. den datoen du så dokumentet online.

Maasø, Arnt (1997): Fra stumfilm til lydfilm. Foredrag på humanioradagene (1997). Lokalisert 10.12.2008 på http://www.hf.uio.no/humanioradagene/foredrag/Arnt-Maasoe.htm

Referanser i løpende tekst:
Med utgangspunkt i eksemplene ovenfor, vil referansene i teksten se slik ut: (Aadnanes 2008, Espeli, Næss og Rinde 2008, Einarsen og Aall 1988, Guldbrandsen 2006, Wadel 1980 og Maasø 1997). Det er viktig at referansene i teksten kan finnes
igjen i litteraturlisten, og at stavemåte og årstall stemmer og er lik begge steder.

For juridiske tekster, se også «Forfatterveiledning for juridiske tekster» .

Manusstandard

Når du leverer manuset til forlagsredaktør, gjerne som e-postvedlegg, kan manuset være lagret som én enkelt Word-fil eller som flere Word-filer der filnavnet begynner med kapittelnummeret. Før du kommer så langt, er det lurt å gå igjennom
denne sjekklisten for teknisk standard:

  • Bruk Words stilfunksjon med et begrenset antall stiler og bruk stilene konsekvent, slik at like elementer merkes med samme stil. Hold deg gjerne til stilene Normal, Overskrift 1, Overskrift 2, Overskrift 3, sitat og Info. Bruk Normal til den vanlige teksten, Overskrift-stilene til de ulike overskriftsnivåene og Info til kommentarer og beskjeder til teknisk redaktør.
  • Sjekk at innholdsfortegnelsen stemmer overens med overskrifter, og at den inneholder alle overskriftsnivåene i teksten. Gi beskjed om hvor mange overskriftsnivåer som skal være med i innholdsfortegnelsen.
  • Bruk så enkel formatering som mulig, dvs. ingen grafikk, streker, rammer eller ulike skrifttyper. Der grafiske elementer skal inn, skriver du heller beskjeder om dette i teksten, merket med stilen Info. Unngå understreking og halvfet, men bruk gjerne kursiv.
  • Skill avsnitt med dobbelt linjeskift. Det gjør det enkelt for forlaget å få riktig avsnittsinndeling.
  • Ikke bruk rett høyremarg og orddeling. Dette vil bli tatt hånd om senere av våre grafiske formgivere.
  • Ikke bruk bindestrek ved linjeslutt. Unntak: ord som alltid skal ha bindestrek, f.eks. EØS-avtalen.
  • Avklar tidlig i skriveprosessen om boken skal ha illustrasjoner/visuelle virkemidler (figurer, tabeller osv.). Dette innebærer f.eks. spørsmål om antall figurer, hvor de skal plasseres i teksten, om de finnes elektronisk, om figurene må lages av forlaget osv. Har du skisser til figurer eller tabeller, skal de leveres sammen med manus.
  • Avmerk tydelig i manus hvor figurer, tabeller, illustrasjoner eller bilder skal inn. Alle disse visuelle virkemidlene må i tillegg være nummerert og listet opp i et eget dokument. Bildetekster, figur- og tabelltekster skal stå inne i hoveddokumentet.
  • Avklar på forhånd med forlagsredaktør hvilke registre boken skal ha.
  • Lag litteraturliste med konsekvent oppsett (se side 17) med alle nødvendige opplysninger.
  • Oppfør alle kildereferanser i den løpende teksten i litteraturlisten. Pass også på at alle sitater har kildereferanser.
  • Markér interne sidehenvisninger i boken med 000. Sidetallene i den ferdige boken vil være forskjellige fra sidetallene i manus, og forfatter må sette inn riktige sidehenvisninger etter at boken er brukket om.

3. Bokproduksjon

Når du har levert et komplett og bearbeidet manus til forlagsredaktøren, går arbeidet over i en ny fase. I denne fasen vil du samarbeide tett med teknisk redaktør, som tar seg av bokmanuset gjennom hele produksjonsprosessen. Forlagsredaktøren
følger fremdeles prosessen som prosjektleder og er med på å ta viktige beslutninger.

Normalt tar det tre–fire måneder fra du leverer manus, med eventuelt tillegg for høytider og ferier, til boken er ferdig. I produksjonsfasen vil kontakten mellom forfatter og forlag være hyppigere, og det forutsetter at forfatteren er tilgjengelig i produksjonsperioden.

Avklar gjerne med forlagsredaktøren på forhånd hvor mye tid du bør sette av de kommende månedene, slik at dette kan tilpasses til produksjonsplanen.

Bokomslag

Omslaget er forlagets ansvar, men vi tar gjerne imot innspill og forslag. Innspillene formidles til en av våre designere, som lager et utkast eller noen skisser som forlagsredaktøren diskuterer med forfatteren. Det endelige utkastet presenteres i
løpet av første- eller annenkorrektur.

Forlagsredaktør lager gjerne et utkast til baksidetekst som så redigeres og ferdigstilles i samarbeid med deg.

Språkvask

Hvis manuskriptet skal språkvaskes, sender teknisk redaktør manuset til en av våre eksterne språkvaskere. En språkvask er en svært omfattende språklig gjennomgang av hele manuset. Språkvaskeren gjennomgår nøye rettskrivning, setningsoppbygning og konsekvens i språket, og har som hovedoppgave å foreslå endringer slik at språket i manuset blir så bra og konsekvent som mulig. Språkvasker må alltid ta utgangspunkt i den eksisterende teksten, så derfor er det viktig at forfatter og forlagsredaktør samarbeider tett underveis for å få språket best mulig.

Språkvasken skjer elektronisk med Spor endringer-funksjonen i Word. Dette er et omfattende arbeid som ofte tar flere uker. Når arbeidet er ferdig, vil får du tilsendt det språkvaskede manuset der det framgår tydelig hvilke rettelser språkvasker
foreslår. Du skal forkaste de endringsforslagene du ikke er enig i eller komme med nye forslag til endringer. Du må merke alle endringer tydelig.

Når du er ferdig med dine kommentarer, sender du manuset tilbake til forlaget. Språkvasken er en arbeidsutskrift for språk og struktur. Den er ikke et eksempel på layout. Ikke sett inn sidehenvisninger i språkvasken. Dette kan tidligst gjøres i
førstekorrektur (se også ovenfor).

Ombrekk

Så snart du har returnert språkvasket manus, vil forlaget / teknisk redaktør gå i gang med å bearbeide teksten. Hele manuset blir gjennomgått, stilet og ryddet og gjort klart for setting/ombrekking.

Jo ryddigere manuset er ved overlevering til forlaget, desto raskere går arbeidet med å få boken ferdig, og desto færre feil blir det i korrekturen.

Etter at språkvasken er ferdig og godkjent av deg og manuset er stilet og ryddet, er alt klart for å gi manuset grafisk form. Nå blir også eventuelle visuelle virkemidler, som for eksempel figurer og tabeller satt inn. Her tar forlaget en del layoutmessige valg for hvordan boken skal se ut. Grafisk formgivning av fag- og lærebøker er en langt mer krevende jobb enn for eksempel å formgi romaner. Layouten er ofte mer komplisert, og den pedagogiske bruken setter store krav til riktig utforming. Våre formgivere vil gjerne lage mest mulig innbydende og leservennlige bøker. Samtidig må boken være preget av faglig seriøsitet, og vi unngår bruk av overdrevet tidstypisk utforming. En fag- eller lærebok skal tross alt vare i mange år framover. Resultatet av ombrekking kaller vi førstekorrektur.

Førstekorrektur

Når hele manuset er formgitt, har vi en førstekorrektur. Vanligvis sender forlaget en utskrift av førstekorrekturen til en av forlagets eksterne korrekturlesere. Deretter blir den eksterne førstekorrekturen sendt videre til deg for gjennomlesing og
godkjenning. Din oppgave er å lese korrektur og påse at overskrifter er korrekt skrevet og står på riktig overskriftsnivå, og at eventuelle illustrasjoner er riktig plassert.

Førstekorrekturen innebærer at hovedstrukturen for manuset er fastlagt. Dette betyr at det ikke skal gjøres endringer i teksten ut over det å rette rene skrivefeil eller faktafeil. Når du er ferdig, sender du utskriften tilbake til teknisk redaktør, som gjennomgår rettelsene og leverer til oppretting.

Annenkorrektur

Formgiver tar inn rettelsene fra førstekorrektur. Tekniskredaktør sjekker at rettelsene fra førstekorrekturen er tatt
inn.

Som regel vil også annenkorrektur bli sendt til deg for en siste gjennomgang og eventuelt for merking eller tasting av stikkord (se neste avsnitt). Teknisk redaktør sjekker siste korrekturrunde. Ved behov får forfatteren også se sistekorrekturen.

Stikkordregistre

I lærebøker er det vanlig å ha et stikkordregister. Forlagsredaktør og forfatter avklarer dette i god tid før manus er ferdig.

Det enkleste for forlaget er at forfatter merker stikkord elektronisk i Word-manuset før det blir levert til forlaget. Da kan setteriet automatisk generere et stikkordregister med riktige sidetall, og vi får ferdig stikkordregister allerede i førstekorrektur.

Hvis stikkordene ikke er merket elektronisk, vil forlaget gi deg nødvendig veiledning. Da lager vi vanligvis stikkordregisteret i annenkorrektur, og du har i hovedsak to muligheter:

  1. Du får en utskrift av annenkorrekturen der du guler ut de ordene du vil ha med i registeret med en markeringstusj. Hvis du ønsker en annen oppføringsform i stikkordregisteret enn den som er brukt i teksten, guler du ut teksten på riktig sted og skriver ønsket oppføringsform i margen utenfor.
    Hvis du ønsker et stikkordregister med to nivåer, må du markere både overstikkord og understikkord. Overstikkord guler du ut (som ovenfor). Understikkordene må du merke med en markeringstusj i en annen farge, og i margen utenfor understikkordet må du skrive først hovedstikkord, fulgt av en skråstrek og så understikkord.
  2. Du kan også taste inn ønskede stikkord i en Word-fil som du sender til forlaget. Dette innebærer kanskje litt mer arbeid for deg, men dette blir erfaringsmessig de beste stikkordregistrene. Du taster da inn stikkordene, fulgt av et ordmellomrom og så de aktuelle sidetallene.
    Hvis du ønsker et stikkordregister med to nivåer, lar du hovedstikkordene stå i venstremarg og rykker inn understikkordene med tabulator.

Generelt

Du bør unngå ord som tilhører dagligspråket, med mindre de blir brukt i en annen betydning eller sammenheng. Ord som forekommer ofte i manus, bør heller ikke tas med.
To ting du bør tenke på når du jobber med stikkord:

  • Hvorfor vil leseren slå opp på dette stikkordet?
  • Hvilket spørsmål gir dette stikkordet svar på?

Tips

Er du i tvil om et ord skal være med i registeret, skal det ikke det!

Andre registre

Hvis du ønsker å dele registeret i et emne- og navneregister, tar du kontakt med forlaget. Det samme gjelder lovregistre, domsregistre o.l.

Trykking

Noen dager etter at manuset er sendt til trykkeriet, mottar forlaget en såkalt blåkopi eller plott for en siste kontroll. Deretter blir boken trykket. Normal trykketid er tre–fire uker.

Ferdig bok

Etter at boken er levert fra trykkeriet, blir den distribuert direkte til bokhandlerne, og forfatteren får sine frieksemplarer i henhold til kontrakten.

Revisjoner og nye opplag

Det er mange måter å forlenge bokens levetid på. Når vi trykker et nytt opplag, betyr det ganske enkelt at boken trykkes opp igjen i uforandret form når det første opplaget er utsolgt. Forfatteren vil bli varslet før opptrykk for å kunne rette eventuelle feil.

Ny eller revidert utgave betyr at det er større endringer i boken, som foreksempel nye kapitler, nye avsnitt og/eller betydelige omskrivninger. Stikkordregisteret må da også oppdateres. Revisjonen kan skje etter initiativ fra deg eller fra forlaget.
Hvis du mener det er på tide med en bearbeiding av boken, kan du ta kontakt med forlagsredaktøren som vil vurdere om det er hensiktmessig å revidere. Hvis du skal revidere, tar du kontakt med forlagsredaktøren slik at vi kan skaffe deg Word-filer
av boken.

4. Markedsføring

Hver forlagsredaktør arbeider tett opp mot en markedskonsulent som har spisskompetanse på sitt fagfelt.

Markedskonsulenten er en viktig premissleverandør når forlaget vurderer om en utgivelse skal antas. Markedskonsulenten har også ansvaret for å skreddersy en markedsplan til din utgivelse.

Vår erfaring er at forfatteren ofte sitter med mye kunnskap om markedet, og vi ønsker derfor i størst mulig grad en dialog med deg om hvordan din bok bør markedsføres.

Markedsplanen

For hver bok utarbeider markedskonsulenten en markedsplan. Denne spesifiserer de viktigste målgruppene, salgskanalene og aktivitetene som skal gjennomføres for din bok. Det høyeste salget oppnår vi som oftest på bøker der forfatter og
markedskonsulent har et tett samarbeid. Når du har levert manuset til forlaget, vil du etter kort tid motta et utkast til markedsplan. Vi vil gjerne ha dine synspunkter og innspill på denne.

Utgivelsestidspunkt

Hvis du skriver en pensumbok, er det viktig å merke seg at den bør komme ut så tidlig som mulig på året for å ha muligheten til å jobbe seg inn på markedet. En bok som skal på pensum i august, bør komme ut senest 1. mars. Bøker som skal på pensum i januar, bør komme ut senest 1. oktober.

Salgskanaler

De viktigste salgskanalene for Universitetsforlagets bøker er landets fagbokhandlere, utvalgte bybokhandlere og nettbokhandlere. Vi har gode samarbeidsavtaler med alle disse og sørger for at boken din blir tilgjengelig i alle kanaler. Boken din vil også være tilgjengelig for bestilling på våre nettsider fra du har levert endelig manus.

Markedsførings og salgsaktiviteter

Vi jobber hele tiden med å finne de riktige tiltakene for hver enkelt utgivelse. Avhengig av bokens karakter setter vi sammen markedstiltak som passer for din bok. Disse vil vanligvis bestå av flere av elementene nedenfor:

Universitetsforlagets elektroniske katalog

Universitetsforlaget har en elektronisk bokkatalog. Denne er mer anvendelig enn de tradisjonelle papirkatalogene. At vår katalog er elektronisk, betyr at all informasjon om din bok alltid er oppdatert.

Nyhetsbrev

Gjennom våre nyhetsbrev varsles våre kunder både i god tid før boken din kommer og ved utgivelse. Bokhandelen varsles spesielt slik at de har din bok tilgjengelig for salg.

Klartekst

Klartekst er Universitetsforlagets nyhetsmagasin. Dette sendes ut til ca. 13 000 mottakere rundt om i landet 3 ganger i året.

Vurderingseksemplarer

Vi sender nyhetsbrev og vurderingseksemplarer til aktuelle forelesere ved alle universiteter og høyskoler i landet. Forelesere kan enkelt bestille vurderingseksemplarer direkte fra vår elektroniske katalog og fra nettsidene våre. Dette er trolig den viktigste markedsføringsaktiviteten for rene pensumbøker.

Presseaktiviteter

Bøker med dagsaktuelle temaer kan få redaksjonell omtale i dagspressen eller i fagtidsskrifter. Vi kontakter i disse tilfellene aktuelle medier og sørger for at de blir oppmerksomme på din bok, og vi sender anmeldereksemplarer til interesserte journalister.

Annonsering

Universitetsforlaget er Norges ledende utgiver av fagtidsskrifter. Vi har 40 forskjellige tidsskrifter innenfor ulike fagområder. Denne kanalen er unik for Universitetsforlaget og benyttes blant annet til annonsering.

universitetsforlaget.no

På vår hjemmeside vil informasjon om boken og om deg som forfatter bli lagt ut ved manusinnlevering. All informasjon om boken oppdateres fortløpende.

Direktesalgsaktiviteter (Direct Mails)

Universitetsforlaget abonnerer på to ulike databaser som dekker store deler av norsk næringsliv og offentlig sektor. På noen bøker gjennomfører vi direktesalgsaktiviteter med utgangspunkt i disse databasene. Disse aktivitetene kan vi også gjøre
elektronisk og/eller i samarbeid med bokhandelen.

Lansering

Noen utvalgte titler blir lansert ved at vi arrangerer pressekonferanse, fagseminar eller lignende. Dette avhenger av målgruppen. På slike lanseringer inviterer vi fagmiljøet og/eller presse for å skape størst mulig oppmerksomhet rundt boken.

Bokhandel

Våre markedskonsulenter har god kontakt med alle de aktuelle bokhandlerne for din bok, og besøker dem med jevne mellomrom for at de til enhver tid skal være oppdatert på de siste utgivelsene fra Universitetsforlaget. De oppdateres også via
e-post, telefon og gjennom bokdatabasen Mentor. Her ligger alle utgivelser på norske forlag ute.

Konferanser og messer

Vi deltar hele året på en rekke ulike messer og konferanser. Din bok blir utstilt på de konferansene der det er naturlig at den er med.

Oppfølging

Hovedtyngden av markedsføringen skjer i tiden rett før og rett etter utgivelsen. Når aktivitetene i markedsplanen er gjennomført, etter ca. seks måneder, går markedsføringen over i en annen fase. Boken din blir da en del av forlagets «backlist».
Det betyr blant annet at den ligger på våre nettsider under sitt aktuelle fagområde, og den vil kunne bli tatt med i annonser eller lignende når vi markedsfører andre aktuelle fagbøker.

Noen ganger kan det oppstå situasjoner som aktualiserer ytterligere markedsføring av boken din. I slike tilfeller er det bare å kontakte markedskonsulenten som har ansvaret for boken din, for å diskutere om det er hensiktsmessig med nye markedsaktiviteter.

De første seks månedene etter utgivelse får du jevnlig oppdatering om salgsutviklingen på e-post fra markedskonsulenten. Dersom du skulle ønske tilbakemeldinger ut over dette, er det bare å kontakte din markedskonsulent.

5. Kontrakter og økonomi

For hver enkelt utgivelse blir det inngått en avtale mellom forfatteren og forlaget. Avtalen kalles normalkontrakten. Som forfatter har du både rettigheter og plikter som følger av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) og normalkontrakten. Åndsverkloven finner du på Lovdatas hjemmeside. Universitetsforlaget er medlem i Den norske forleggerforening. Alle avtaler vi inngår med forfatterne, er standardkontrakter som er framforhandlet mellom Den norske forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Forleggerforeningens kontrakter finner du her.

Opphavsrettslige forhold

Bøker er åndsverk. Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Når du som forfatter og skaper av et åndsverk inngår en kontrakt med forlaget, overdrar du retten til å framstille, mangfoldiggjøre og utgi første og følgende opplag og utgaver av verket til forlaget.

Forhåndsavtale

I noen tilfeller inngår vi en forhåndsavtale (intensjonsavtale) med forfatteren. Dette er en avtale som slår fast at man er i gang med et samarbeid som skal resultere i et manus. Tittel (arbeidstittel), omfang, tidsfrister og andre forhold som er av betydning for samarbeidet, er angitt. Når vi beslutter å gi ut boken, blir forhåndsavtalen erstattet av en normalkontrakt.

Normalkontrakt

Normalkontrakten regulerer i detalj forfatterens og forlagets rettigheter og plikter. Avtalen inngås normalt når manuset er antatt for utgivelse, og forutsetter at forlaget har hatt mulighet til å vurdere både innhold og form. Det er forlagsredaktøren som har ansvaret for å utarbeide kontrakten. Kontrakten gir forlaget rett til å gi ut manuset ditt som bok. Videre gir avtalen forlaget en førsterett til å gi ut manuset ditt i digital form. Hvis forlaget ønsker å benytte seg av denne retten, må det inngås særskilt avtale om dette.

Agentavtale

Forlaget har kontakt med utenlandske forlag som kan være interessert i oversettelsesrettigheter for våre utgivelser. Derfor blir det i alminnelighet inngått en agentavtale mellom forlaget og forfatteren der forfatteren gir forlaget rett til å være hans/hennes agent.

Royalty og honorarsatser

Honorarsatser for bøker med én forfatter

Normal royalty er 13 % av bokens utsalgspris for de første 3000 solgte eksemplarene, og 15 % for salg utover dette. Ifølge normalkontrakten avkortes beregningsgrunnlaget med 15 % hvis boken er innbundet. En revisjon regnes som en ny utgave av boken, og royaltysatsen starter igjen på 13 %.

Honoraret beregnes i de fleste tilfeller altså slik:
Antall solgte bøker x bokens utsalgspris x royaltyprosent (x 0,85 hvis boken er innbundet).

Hvis boken koster 299 kroner, er innbundet og trykkes i 1500 eksemplarer, vil royalty for hele opplaget bli: 1500 x 299 x 0,85 x 0,13 = 49 559,25 kroner.

Royalty avkortes hvis det er mange bilder i boken, hvis det er mange eller dyre firefargers illustrasjoner, og hvis forlaget må nedlegge ekstra store ressurser for å klargjøre manus til produksjon.

Honorarsatser for bøker med flere forfattere

Vi gir ofte ut bøker med flere forfattere. Som regel vil det være én redaktør for boken og flere medforfattere, eller forfatterne opptrer som likeverdige parter. Totalhonoraret regnes oftest etter samme modell som over, men forfatterne må selv bli enige om hvordan de ønsker å fordele honoraret.

Minstehonorar

Forfatteren har krav på et minstehonorar som tilsvarer royalty av 1/3 av hele det første opplaget. Forlaget kan ikke kreve noe av minstehonoraret tilbakebetalt, selv om det skulle vise seg at boken selger mindre enn 1/3 av opplaget. Minstehonoraret utbetales når endelig manus er levert, og normalkontrakten er signert og returnert til forlaget.

Opptjent royalty ut over minstehonoraret utbetales 31. mai året etter at salget har funnet sted. Forfatteren kan kreve halvparten av det antatte resthonoraret 1. april dette året.

Skatt

Royaltyinntekter er ikke trekkpliktige. Vi trekker ikke skatt fra royaltyutbetalinger og minstehonorar, fordi beløpet blir oppgitt som næringsinntekt. Den som har næringsinntekt, må selv sørge for å innbetale skatt av mottatte honorarer. Royalty avregnes 31. desember hvert år. I februar/mars påfølgende år får du en oppgave over fjorårets opptjente royalty, og dette beløpet skal oppgis i næringsoppgaven din. Otto Risanger gir hvert år ut heftet «Skribenter og skatt». Hvis du er medlem i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, kan du fritt laste ned heftet fra deres hjemmeside. Heftet kan også bestilles fra Risangers hjemmesider.

Stipender

Som forfatter kan du være berettiget til stipend. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening deler hvert år ut midler i form av prosjektstipend, reisestipend, honnørstipend og utvidet honnørstipend.

For mer informasjon, se NFFOs hjemmeside. Her finner du også søknadsskjemaer.

Rabattkort

Som forfatter hos oss får du et rabattkort som gir deg rett til å kjøpe Universitetsforlagets og Aschehougs bøker hos Norlis bokhandel i Universitetsgata i Oslo med 40 % rabatt. Kortet er gyldig i tre år, dvs. for det året kontrakten inngås, pluss to til.

6. Korrekturtegn

Se oversikt over korrekturtegn (pdf)

7. Veiledning for juridiske tekster

Se veiledning om henvisninger m.m. i juridiske tekster (pdf)

8. Ordliste

Antikva Skrift der de vertikale strekene blir avsluttet med korte tverrstreker (seriffer)
Ark Trykkark.Vanligvis et 16-siders ark
Brødtekst Hovedteksten i boken
Copyright Opphavsrett/eiendomsrett til åndsverk
Dpi/oppløsning Angir den digitale tettheten i bildet
Grotesk Familie av skrifttyper som først og fremst kjennetegnes ved at bokstavene mangler seriffer (se Antikva)
Halvfet Brukes til å utheve ord eller overskrifter, f.eks. uthevet tekst
ISBN Internasjonalt nummereringssystem for bøker (International Standard Book Numbering), f.eks: 978- 82-15-00169-6 (978 og senere 979 er et prefiks,82 = Norge, 15 = Universitetsforlaget, 00169 = boknr, 6 = kontrollsiffer)
Kapiteler Store bokstaver i små bokstavers høyde
Kolofonside Side med opplysninger om copyright, ISBN-nummer, bokens trykkested, skrift med mer
Kolumnetittel Linje som plasseres på toppen eller bunnen av hver side, med for eksempel kapittelnavn og/eller boktittel
Korrektur Resultat av ombrekking kaller vi (første) korrektur
Korrekturtegn Spesielle tegn som brukes til å markere feil og rettelser i korrektur
Kursiv Skråskrift, for eksempel kursivert tekst
Layout Oppsett som viser valg av skrifttyper, plassering av tekst/illustrasjoner osv.
Marginal Tekst i venstre eller høyre marg
Materie Bokens innmat
Minuskler Små bokstaver
Oppslag To motstående sider i en bok
Pagina Sidetall
Petit Skrift som er mindre enn i hovedteksten
Plott Digital utskrift av trykkeklart manuskript
Raster Omformer halvtonene i en billedoriginal til punkter i varierende størrelse
Sideombrekking Oppdeling av manus i riktig boksideformat med plass til figurer/illustrasjoner
Smusstittelside Første side i boken der kun tittelen står
Smussomslag Løst, innbrettet omslag rundt boken
Språkvask Språklig bearbeiding av manuskriptet
Stiler Tekstbehandlingsfunksjon der brukeren definerer et sett med koder (og ev. tekst) for å formatere tekstelementer (også kalt maler)
Tittelside Side 3 i boken som skal inneholde forfatters navn, bokens tittel og forlagsnavnet
Versaler Store bokstaver

Produktet   ble lagt til i handlekurven. Se handlekurven

x