Den offentlige sorgen
Markeringer, ritualer og religion etter 22. juli
To tredeler av den norske befolkningen tok aktivt del i minnemarkeringene etter 22. juli gjennom konkrete handlinger. Lys ble tent, blomster og hilsener ble lagt ned utenfor kirker og på andre offentlig steder. Folk deltok i gudstjenester, markeringer, konserter og i sosiale medier for å hedre ofrene. Det var nær kontakt mellom myndighetene og religiøse organisasjoner. Sivilsamfunnet skapte spontant nye ritualer og nye måter å samhandle og markere sorgen på. Den norske kirke fikk en sentral plass, men også andre trossamfunn deltok i den offentlige sorgen.
Denne boken fra 2013 analyserer ritualiseringer og minnemarkeringer etter 22. juli ut fra ulike faglige ståsteder. Forfatterne bygger på ny empiri som er samlet inn i tiden etter terroren. Temaet aktualiserer både ritualteori og teorier knyttet til sekularisering, kulturell og religiøs pluralitet, sivilreligion og forholdet mellom stat og kirke.
Redaktører for boka er professor og forsker Olaf Aagedal (sosiolog), PhD og forsker Ida Marie Høeg (religionsviter) og PhD og forsker Pål Ketil Botvar (statsviter), alle KIFO Stiftelsen kirkeforskning. Olaf Aagedal har blant annet jobbet med prosjektene Døden på norsk og 17. mai som integrerende ritual. Ida Marie Høeg har jobbet med ritualer ved fødsel og død, samt ungdoms religiøsitet. Pål Ketil Botvar har jobbet med nasjonale verdier og statskirkereformer.
Boken beskriver det som skjedde i dagene etter terrorangrepet, men bidrar også til debatten om hva den offentlige sorgen forteller om det norske samfunnet og hva den gjorde med oss som nasjon. Av aktuelle debatter berøres særlig debatten om minnesmerkenes plassering og utforming, folkekirken i det flerreligiøse samfunn, samt statens verdigrunnlag.
«Byen og landets innbyggere hadde et veldig behov for å uttrykke seg og ta del i den offentlige sorgen gjennom ritualiserte handlinger som til dels oppsto spontant. Analysen av hva dette handler om, med tilknytning til teorier om ritualer og ritualiseringer, samt teorier om religionens rolle i offentligheten og ved katastrofer gjør boken Den offentlige sorgen til en viktig bok, kanskje den viktigste av bøkene som er kommet til nå om 22. juli.»
Olav Hovdelien i Bedre skole nr. 4. 2013
Denne boken fra 2013 analyserer ritualiseringer og minnemarkeringer etter 22. juli ut fra ulike faglige ståsteder. Forfatterne bygger på ny empiri som er samlet inn i tiden etter terroren. Temaet aktualiserer både ritualteori og teorier knyttet til sekularisering, kulturell og religiøs pluralitet, sivilreligion og forholdet mellom stat og kirke.
Redaktører for boka er professor og forsker Olaf Aagedal (sosiolog), PhD og forsker Ida Marie Høeg (religionsviter) og PhD og forsker Pål Ketil Botvar (statsviter), alle KIFO Stiftelsen kirkeforskning. Olaf Aagedal har blant annet jobbet med prosjektene Døden på norsk og 17. mai som integrerende ritual. Ida Marie Høeg har jobbet med ritualer ved fødsel og død, samt ungdoms religiøsitet. Pål Ketil Botvar har jobbet med nasjonale verdier og statskirkereformer.
Boken beskriver det som skjedde i dagene etter terrorangrepet, men bidrar også til debatten om hva den offentlige sorgen forteller om det norske samfunnet og hva den gjorde med oss som nasjon. Av aktuelle debatter berøres særlig debatten om minnesmerkenes plassering og utforming, folkekirken i det flerreligiøse samfunn, samt statens verdigrunnlag.
«Byen og landets innbyggere hadde et veldig behov for å uttrykke seg og ta del i den offentlige sorgen gjennom ritualiserte handlinger som til dels oppsto spontant. Analysen av hva dette handler om, med tilknytning til teorier om ritualer og ritualiseringer, samt teorier om religionens rolle i offentligheten og ved katastrofer gjør boken Den offentlige sorgen til en viktig bok, kanskje den viktigste av bøkene som er kommet til nå om 22. juli.»
Olav Hovdelien i Bedre skole nr. 4. 2013
Informasjon om boka
- Språk: Bokmål
- ISBN: 9788215056555
- Utgivelsesdato: 03.05.2021
- Bokgruppe: 895