Forfatterveiledning


 

Vi i Universitetsforlaget har laget en forfatterveiledning der vi har samlet informasjon og nyttige tips om det å skrive bok.

Hvis du er forfatter hos oss og jobber med et manus, er du selvsagt alltid velkommen til å spørre redaktøren din om retningslinjer og råd. Men det kan hende du finner svaret på akkurat det du lurer på, her i veiledningen – eller til og med svar på noe du ikke visste at du lurte på.

Hvis du ønsker å skrive bok, tar du kontakt med redaktøren som har ansvar for ditt fagfelt, for å høre hvordan du kan ta første steget. Oversikt over hvem som jobber med hvilke fagfelt, finner du her. Det kan være lurt å lese igjennom veiledningen, særlig de to første kapitlene, før du tar kontakt!  

Velkommen til Universitetsforlaget!

Hege Gundersen
Forlagssjef

Hege Gundersen

1. Velkommen til Universitetsforlaget

Hvem er vi?

Universitetsforlaget utgir et bredt spekter av faglitteratur. De viktigste målgruppene våre er studenter og lærere innenfor høyere utdanning og etter- og videreutdanning, forskere og yrkesaktive i forvaltning og næringsliv. Hvert år utgir vi rundt 140 nye og reviderte boktitler. Katalogen vår inneholder mer enn 1900 aktive titler.

Universitetsforlaget er på Universitets- og høgskolerådets liste over vitenskapelige forlag. Det betyr at våre vitenskapelige bøker og artikkelsamlinger imøtekommer kravene som stilles til «tellende» vitenskapelig publisering. Du kan lese mer om dette på Cristin.

Juridika er Universitetsforlagets digitale juridiske verktøy og bibliotek. Her finner du ajourførte lovkommentarer, fagbøker og tidsskrifter samt vårt juridiske nyhetsmagasin, Juridika Innsikt.

Universitetsforlaget utgir både tidsskrifter og bøker med åpen tilgang (open access). Idunn er vår digitale plattform for fag- og forskningstidsskrifter og åpent tilgjengelige vitenskapelige monografier og antologier. Nye artikler, utgaver, tidsskrifter og bøker blir løpende lagt ut på Idunn, gratis tilgjengelig for lesere over hele verden.

Nettsidene

På nettsidene våre finner du oppdatert informasjon om alle våre utgivelser og aktiviteter og vår nettbokhandel. Alle nye bøker blir lagt ut med bokinformasjon, omslagsbilde og forfatterinformasjon, og alle forfattere har en egen side med lenke til bøkene de har utgitt på forlaget.

Priser og stipender

Mange vil være avhengige av økonomisk støtte for å kunne realisere bokideen sin. Universitetsforlaget utlyser hvert år Universitetsforlagets lærebokpris og Universitetsforlagets debutantstipend. Kanskje du kan søke?

2. Å skrive bok

Det første du bør gjøre hvis du har en bokidé, er å kontakte en av forlagsredaktørene våre. Kanskje du i første omgang ønsker å vite hvordan du skal formulere et bokforslag, eller høre litt om hva en bokprosess – veien fra idé til ferdig bok – innebærer? Vi tar gjerne en prat med deg! Vi har mye kunnskap om hvilke og hva slags fagbøker som trengs på de ulike markedene. Sammen kan vi skreddersy en bok til de behov og ønsker som finnes.

Forlagsredaktøren er forfatterens viktigste støttespiller og vil tilby oppfølging etter behov gjennom hele prosessen. I samarbeid med forlagets konsulenter vil forlagsredaktøren hjelpe deg med å gi boken innhold, form og fremdrift.

Hva slags bok og til hvem?

Når vi vurderer en bokidé, legger vi vekt på faglige, pedagogiske og språklige kvaliteter, men vi vurderer naturlig nok også behovet i markedet: Hvem trenger denne boken?

Når du tar kontakt med forlagsredaktøren for å presentere en bokidé, er det fint om du på forhånd har forberedt svar på følgende:

Tittel

Foreslå en tittel som sier noe om hva slags bok dette er.

Type bok

Er boken en lærebok, forskningsformidling, en håndbok, en aktualitets- eller debattbok – eller noe annet? 

Mål for boken

Begrunnelse for at boken bør finnes.

Målgrupper

Hvem retter boken seg mot? Hvis det er en lærebok: Hvilke studier og kurs på hvilke utdanninger vil boken kunne være pensumaktuell på?

Konkurranse

Hvilke andre bøker kan ses på som konkurrenter? Hva gjør at boken din vil være et bedre alternativ?

Omfang

Omtrent hvor mange sider tenker du boken skal inneholde?

Illustrasjoner

Trenger boken illustrasjoner? I så fall: hva slags, og hvor mange?

Fremdrift

Når kan du starte, og hvor lang tid vil du trenge for å levere et manus?

Om deg selv

Hva kvalifiserer deg til å skrive denne boken? Si litt om bakgrunn, arbeidssted, utdanning, publikasjoner, andre relevante opplysninger. 

Tekstprøve

Legg gjerne ved ett eller flere prøvekapitler, eventuelt andre ting du har skrevet som kan illustrere hvordan du vil skrive/formidle i boken.

Samarbeid

Hva slags støtte og veiledning tenker du at du vil komme til å trenge underveis?

Hvordan arbeider vi med et bokmanus?

Når et prosjekt er antatt og vi innleder samarbeid med en forfatter, er det først viktig å avklare forventningene og informere hverandre gjensidig om forhold som har betydning for skriveprosessen og arbeidet med manuset. Vi lager gjerne en detaljert fremdriftsplan, med frister for de ulike stegene i prosessen.

Forlagsredaktøren samarbeider med forfatteren om oppbyggingen av boken og gir kritiske kommentarer og konstruktive innspill, både om faglig innhold og om pedagogisk og språklig kvalitet. Ofte bruker vi også eksterne konsulenter til å lese og gi konkrete råd.

I tillegg til bøker skrevet av enkeltforfattere utgir vi også antologier, det vil si bøker hvor kapitlene er skrevet av flere forskjellige forfattere, og som gjerne har ekstern(e) redaktør(er). I arbeidet med antologier er det den eksterne redaktøren som har kontakt med forlaget.

Når både forlagsredaktøren og forfatteren er fornøyd med tekstens innhold, overtar manuskoordinatoren. Denne arbeider med manuset frem til ferdig bok, en prosess som innebærer blant annet språkvask, stiling og korrektur. I samarbeid med vår produksjonsavdeling velges layout, skrifttype, format og papirtype.

Parallelt vil markedskonsulenten – med innspill fra forfatteren og redaktøren – utarbeide en markedsplan for boken, og det vil lages nettomtale, baksidetekst og eventuelle tilleggsressurser til boken på nettet.

Viktig å tenke på i skriveprosessen

Disposisjon

Det blir ofte lettere å komme i gang med skrivingen hvis du har en plan og får en disposisjon ned på papiret. Nedenfor finner du noen punkter som vi håper kan hjelpe deg med å strukturere og disponere stoffet ditt:

Start med innholdsfortegnelsen

Begynn struktureringen av stoffet med å skrive en foreløpig innholdsfortegnelse, gjerne med underpunkter til hvert kapittel. Noter også gjerne forslag til bokens tittel, og se om innholdsfortegnelsen svarer til de forventningene tittelen skaper.

Lag dekkende overskrifter

Overskriftene skal fortelle leseren hva som kommer i teksten; de skal fungere som skilt og veivisere. Husk at hver overskrift gir et løfte om hva som kommer, og at dette bør innfris i teksten. Unngå lange overskrifter på alle nivåer. Overskrifter bør ikke gå over flere linjer i den ferdige boken.

Løs opp med avsnitt

Avsnittene fungerer som en slags mental pause som gir leseren en sjanse til å trekke pusten og bearbeide det som er lest. Det gir seg ofte selv hvor en tekst krever avsnitt, når man leser igjennom den med et kritisk blikk: Avsnittet skal utgjøre en innholdsmessig enhet. Unngå lange avsnitt! Bruk blanklinje mellom avsnittene.

NB. Ikke bruk tabulator for innrykk eller manuelt linjeskift, da dette skaper problemer under stilingen. Avsnittsskift brukes kun ved nytt avsnitt.

Rettskrivning

Forlaget har ikke noen egen norm for rettskrivning. Du står fritt til å velge de språkformene som passer best for deg, så lenge du bruker godkjente former.

Bruk helst Bokmålsordboka/Nynorskordboka på nett eller Tanums store rettskrivningsordbok (10. utg.) mens du skriver. Nettordbøkene blir løpende oppdatert i tråd med gjeldende normering i norsk. For en oversikt over norske skriveregler, se Finn-Erik Vinjes Skriveregler (9. utg.) eller Aud Søylands og Jan Olav Fretlands Norske skriveregler (oppdatert versjon). For en mer detaljert oversikt over rettskrivning i realfaglige tekster, se språkveiledning for realfagsforfattere.

Husk å være konsekvent når du velger en ordform. Gjennomfør den i hele manuset.

Forlaget har utarbeidet en egen språkliste for både bokmål og nynorsk som hjelper deg med å velge konsekvente bøyningsformer og skrivemåter. Språklisten får du av forlagsredaktøren din helt i begynnelsen av skrivingen. Det er viktig å gjøre språkvalgene tidlig, slik at prosessen blir så enkel som mulig og språket blir konsekvent. Språklisten skal følge manuset videre til språkvaskeren og korrekturleseren – slik sørger vi for at det ikke rettes frem og tilbake i manuset ditt.

Bruk av visuelle virkemidler

Illustrasjoner (figurer, tegninger, fotografier og tabeller) er ofte gode pedagogiske grep der ordene ikke strekker til. Lag gjerne egne oversikter over hvilke visuelle virkemidler du ønsker å bruke, og hvor de skal inn i teksten. Illustrasjonene skal (a) tilføre teksten noe helt nødvendig, (b) ha en form som er egnet til få frem innholdet, og (c) være så umiddelbart forståelige at de kan leses høyt / forklares muntlig.

Finn ut så tidlig som mulig om boken skal ha illustrasjoner, og i så fall av hvilken type (bilder, figurer eller tabeller) og hvor mange. Det er viktig at du gjør deg kjent med Universitetsforlagets retningslinjer for illustrasjoner før du sender dem til oss.

Tenk på stikkord

Vurder om boken skal ha et stikkordregister eller eventuelt andre registre. Avklar med forlagsredaktøren tidlig i prosessen hvilke registre boken skal ha. (I tillegg til stikkordregister kan det være snakk om f.eks. domsregister, lovregister eller navneregister.)

Rettigheter

Du må alltid oppgi kilde hvis du bruker materiale som en annen har opphavsretten til. Du kan gjøre deg kjent med reglene om dette i åndsverkloven. Lovens § 29 (om sitatretten) sier at det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger. Du kan altså sitere i begrenset omfang uten å innhente samtykke og uten å betale vederlag. Hva som faller inn under sitatretten, er det imidlertid ikke alltid så enkelt å avgjøre: Snakk med din redaktør før du bruker andres åndsverk. Husk at også bilder og annet materiale du finner på internett, er beskyttet av opphavsretten. Det er ikke fritt frem å bruke innhold fra nettet.

Litteraturliste og henvisninger

God siteringsskikk er et selvsagt krav til alle fag- og lærebøker. Det skal kort sagt gå klart frem hva du har hentet fra andre, og hva som er ditt eget tankegods. Sitater som går over mer enn to linjer, skal skilles ut som eget avsnitt med innrykk, og korte sitater skal stå i anførselstegn (ikke kursiv) i løpende tekst. Alt i din egen tekst som refererer til hva noen andre har publisert, produsert eller ytret, skal refereres med kilde i teksten og henvises til i litteraturlisten. Merk at kilder som ikke kan spores opp av leseren (f.eks. personlig kommunikasjon) ikke skal føres opp i litteraturlisten. Husk at også tallmateriale, modeller, figurer, tabeller, lyd, bilder og så videre som stammer fra andre enn deg selv, skal ha referanser, og at bruk av slikt materiale har en opphavsrettslig side.

Vær konsekvent i oppsettet av litteraturlisten og i henvisninger til kilder i løpende tekst. Hvis du allerede er fortrolig med et referansesystem som det er vanlig å bruke innenfor ditt fagområde, bruker du det. Hvis du ikke allerede bruker et referansesystem, anbefaler Universitetsforlaget deg å følge APA-standarden. Vi har laget en praktisk veiledning til denne som innebærer en forsiktig tilpasning til norske skriveregler. Bruk gjerne referanseverktøy som EndNote, Reference Manager eller Words innebygde kildefunksjon. For juridiske tekster, se også veiledning for henvisninger i juridiske tekster.

De fleste fag- og lærebøker har en litteraturliste. Avklar med forlagsredaktøren om litteraturlisten skal stå kapittelvis (særlig aktuelt ved antologier) eller samlet bak i boken. Hvis du under arbeidet med manuset har satt litteraturlistene kapittelvis, men ønsker en samlet liste i den ferdige boken, må du selv samle litteraturlistene til en ferdig liste før du sender manuset til forlaget. Ved antologier er det ofte den eksterne redaktøren som har ansvaret for å samle listene fra bidragsyterne. Vær oppmerksom på at det da ofte dukker opp flere publikasjoner av samme forfatter fra samme år; disse må skilles med a, b og så videre, også i løpende referanser. Se Universitetsforlagets enkle veiledning i sammenslåing av litteraturlister her.

Skriveråd

Nedenfor har vi samlet noen gode råd til den som skal eller holder på med å skrive bok. Det finnes en rekke bøker og nettsider som tilbyr skriveråd. Vi anbefaler ubeskjedent nok vår egen Kunsten å skrive godt.

Tenk på den som skal lese, når du skriver.

Velg språklig nivå og stil ut fra hensyn til og omtanke for leseren.

Sett punktum.

Ikke fyll setningene med for mye informasjon. Et forbehold eller en nyansering kan alltids komme i neste setning.

Stryk overflødigheter.

Sky omtrentlige ord, intetsigende uttrykk, gjentagelser og svada.

Skriv så klart og tydelig som mulig.

Skriv heller overtydelig enn utydelig. Et godt råd er å lese høyt for deg selv det du har skrevet.

Unngå unødvendige fremmedord.

Det kan være nødvendig å bruke fremmedord, men ofte finnes det like bra uttrykk på norsk, som vil gjøre teksten mer forståelig for flere.

Ikke dater teksten.

Uttrykk som «de to siste årene», «i den senere tid» eller «utenriksminister NN» går raskt ut på dato. Skriv som om du skriver om en historisk epoke. Eksempel: «Siden Trump ble president, har antallet steget …» kan endres til «Etter at Trump ble president, steg antall …»

Ikke skriv i passiv form.

En passivsetning gir teksten et tungt og upersonlig preg. Passivsetninger kan man som regel skrive om ganske enkelt: I stedet for «Det foretas stadig nye undersøkelser på dette området av instituttet» kan man for eksempel si: «Instituttet foretar stadig nye undersøkelser på dette området.»

Sett inn subjektet og hovedverbet (verbalet) så tidlig i setningen som mulig.

Skriv ikke: «Med enkle midler, og med relativt stor geografisk spredning, både innen rurale og urbane strøk, er det av instituttet blitt gjennomført en undersøkelse …» Skriv heller: «Instituttet har gjennomført en undersøkelse …»

Pass på verbtidene.

Det er lurt å holde seg til samme tid av verbet (tempus) når man skriver. Enten skriver du: «Målet er å skrive godt. Det største problemet omfatter …» eller: «Målet var å skrive godt. Det største problemet omfattet …»

Ikke overdriv bruken av substantivformer.

Den såkalte substantivsyken er typisk for tung akademisk skrivemåte og departementsspråk. Skriv ikke: «Barnevernet er preget av konfliktunngåelse.» Skriv heller: «Barnevernet unngår konflikter.»

Vær konkret.

Ikke skriv: «Det kan synes som om behovet for flere barnehageplasser er til stede», men: «Vi trenger flere barnehageplasser.»

Varier språket.

Gjentakelser skal brukes bevisst og med et pedagogisk eller retorisk siktemål og ikke på ord- eller uttrykksnivå. Les gjennom manuset for å identifisere gjentakelser; les gjerne høyt for deg selv.

Vær sparsom med parenteser.

En parentes blir brukt for å markere at innholdet er et tilskudd eller en tilføyelse. Den skal kunne fjernes uten at resten av meningen blir borte. Ofte er det som står der, så viktig at det fortjener en plass i den løpende teksten, andre ganger kan det like godt fjernes.

Bruk noter bare når det er nødvendig.

Fotnoter og sluttnoter er kommentarer og henvisninger til teksten. De er ofte nødvendige, men kan også gjøre lesningen tung og hakkete. Derfor er det viktig at du vurderer om noter passer til den typen bok du skriver, eller om du like godt kan integrere dem i teksten. Bestem deg med en gang for om du vil bruke fotnoter eller sluttnoter.

3. Manusstandard

Hvis manuset ditt er åpen tilgang: Les om oppsett av åpen tilgang-bøker her.

Forlagets manuskoordinator svarer gjerne hvis du har spørsmål av språklig eller teknisk art. Nedenfor finner du en oversikt over det du må passe på før du leverer det endelige manuset:

  • Det er viktig at manuset er komplett ved overlevering til forlaget. Sørg for at alt er på plass i manuset du sender fra deg, fra forord til litteraturliste og eventuell forfatteroversikt (aktuelt særlig i antologier).

  • Lever manuset som Word-fil via e-post til forlagsredaktøren.

  • Du finner en kort guide til enkel stiling og oppsett av manus her.

  • Hvilken skriftstørrelse, linjeavstand og lignende du velger, er ikke viktig. Manuset blir stilet og klargjort for ombrekking av våre manuskoordinatorer.

  • Bruk så enkel formatering som mulig, dvs. ingen grafikk, streker, rammer eller tekstbokser eller ulike skrifttyper. Bruk kursiv bare til utheving av enkeltord eller enkeltuttrykk. Unngå understreking og halvfet.

  • Der det skal inn noe annet enn brødtekst, skriver du beskjeder om dette i teksten, med store bokstaver, helst med rød skrift.

  • Bruk løs høyremarg. Bruk bindestrek bare i ord som alltid skal ha bindestrek.

  • Sitater som går over mer enn to linjer (ca. 40 ord), skal skilles ut som egne avsnitt.

  • Sjekk at innholdsfortegnelsen stemmer overens med overskriftene, og at den inneholder alle overskriftsnivåene i teksten. Gi beskjed om hvor mange overskriftsnivåer som skal være med i innholdsfortegnelsen i den ferdige boken.

  • Hvis du ønsker at boken skal ha margtekster: Skriv inn margteksten over det avsnittet margteksten skal stå i margen til, ikke i tekstbokser. Skriv gjerne MARGTEKST foran selve margteksten, slik at elementet ikke blir tolket som en underoverskrift, eller bruk en annen skriftfarge.

  • Illustrasjoner (bilder og figurer) må ikke limes inn i Word-fila fordi dette reduserer oppløsningen (kvaliteten). Lever illustrasjonene som separate filer. Bruk av illustrasjoner avklares med forlagsredaktøren tidlig i prosessen, og forlagsredaktøren sjekker om kvaliteten er god nok. Forlagets retningslinjer for illustrasjoner finner du her.

  • Bruk nummererte figurtekster til å angi hvor du ønsker at illustrasjoner skal inn. Bruk kapittelnummer + nummerering innenfor kapittelet slik: figur 2.1 (den første figuren i kapittel 2). Plasseringen justeres når manuset settes opp som boksider – henvis derfor med «se figur 2.1», ikke «se figuren under».

  • Tabeller lager du med Words tabellfunksjon. De skal ligge i manuset. Tabeller nummereres på samme måte som figurer, men den beskrivende teksten skal stå over tabellen, da den er en overskrift. Om nødvendig kan det stå en eller flere noter under tabellen.

  • Forlagsredaktøren og forfatteren avklarer tidlig hva slags register boken skal ha. Se forlagets enkle guide til elektronisk markering av stikkord her.

  • Oppfør alle skriftlige kildereferanser i den løpende teksten i litteraturlisten. Pass også på at alle sitater har kildereferanser.

  • Hvis du bruker et referanseprogram som EndNote, Reference Manager eller lignende, foretar du de innstillingene i programmet som passer best. Resten ordner forlaget før ombrekking. Ikke skriv inn oppføringer i en litteraturliste som er generert i EndNote, Reference Manager eller lignende, med mindre den er gjort om til ren tekst.

  • Kryssreferanser: Sidetallene i den ferdige boken vil være forskjellige fra sidetallene i manuset, og du må sette inn riktige sidehenvisninger etter at boken er brukket om. Marker derfor interne sidehenvisninger i boken med XXX.

4. Bokproduksjon

Når du har levert et komplett og bearbeidet manus til forlagsredaktøren, går arbeidet over i en ny fase. I denne fasen vil du samarbeide med manuskoordinatoren, som tar seg av bokmanuset gjennom hele produksjonsprosessen. Normalt tar det tre–fire måneder fra du leverer manuset, til boken er ferdig. I produksjonsfasen vil kontakten mellom forfatteren og forlaget være hyppigere, og det forutsetter at du er tilgjengelig i produksjonsperioden.

Språkvask

Manuskoordinatoren sender manuset til en ekstern språkvasker. Språkvaskeren kontrollerer rettskrivning og tegnsetting, men ser også på setningsoppbygningen og kommer med forslag til hvordan setninger og avsnitt kan skrives om eller gjøres bedre. Når språkvaskeren er ferdig, får du manusfila tilsendt på e-post med forslag til rettelser i Spor endringer-funksjonen i Word. Disse forslagene skal du enten godkjenne eller avvise.

Register

Forlagsredaktøren og forfatteren avklarer om boken skal ha register, i god tid før manuset er ferdig. Det enkleste og mest effektive er at forfatteren merker stikkordene elektronisk i Word-manuset før det leveres til forlaget, eller i forbindelse med oppretting av språkvasken. Manuskoordinatoren vil veilede deg i hvordan dette gjøres, og du vil også få råd om hvilke ord det er hensiktsmessig å ha med.

Hvis du ønsker å dele registeret i et emne- og et navneregister, tar du kontakt med forlaget. Det samme gjelder lovregister, domsregister og lignende.

Ombrekking

Når du har returnert godkjent språkvask til manuskoordinatoren, blir manus stilet og klargjort før vi sender det til setting/ombrekking. Resultatet av ombrekkingen er en PDF-fil med de ferdig utformede boksidene, som vi kaller førstekorrektur.

Førstekorrektur og korrekturlesing

Førstekorrekturen – altså de ombrukne boksidene – sendes nå til en av forlagets eksterne korrekturlesere og leses på papir. Korrekturleseren bruker særskilte korrekturtegn. Når han eller hun har skrevet inn sine rettelser, kommentarer og spørsmål, sendes førstekorrekturen tilbake til deg. Din oppgave er da å ta stilling til korrekturleserens merknader, lese gjennom alt og kort sagt påse at alt har blitt riktig. Du kan også skrive inn egne rettinger i korrekturen, men bare helt nødvendige feilrettinger, og rettingene må ikke føre til forskyvning av tekst mellom sidene. Skriv tydelig med tusj eller penn, helst i en annen farge enn den korrekturleseren har brukt.

Andrekorrektur

Ombrekkeren tar inn rettelsene fra førstekorrekturen. Manuskoordinatoren sjekker at rettelsene fra førstekorrekturen er tatt inn korrekt, og du får sjekke at rettingene til førstekorrekturen er riktig utført, før manuset gjøres klart til trykk.

Bokomslag

Omslaget er forlagets ansvar, men vi tar gjerne imot innspill og forslag. Innspillene formidles til en av våre designere, som lager et utkast eller noen skisser som forlagsredaktøren diskuterer med forfatteren. Forlagsredaktøren, forfatteren og markedskonsulenten samarbeider om tekster til bokens bakside og til omtale på nett.

Trykking

Normalt tar det tre–fire uker å trykke en vanlig fagbok på 200–400 sider.

Ferdig bok

Etter at boken er levert fra trykkeriet, blir den distribuert direkte til bokhandlerne, og forfatteren får sine frieksemplarer i henhold til kontrakten.

Revisjoner og nye opplag

Det er mange måter å forlenge bokens levetid på. Når vi trykker et nytt opplag, betyr det ganske enkelt at boken trykkes opp igjen i uforandret form når det første opplaget er utsolgt. Forfatteren vil bli varslet før opptrykk for å kunne rette eventuelle feil.

Ny eller revidert utgave betyr at det er større endringer i boken, for eksempel nye kapitler, nye avsnitt og/eller betydelige oppdateringer eller omskrivninger. Hvis du tenker at det er på tide med en ny utgave av boken din, tar du kontakt med forlagsredaktøren for å vurdere behovet.

5. Markedsføring

Markedskonsulenten har ansvaret for å utarbeide en markedsplan for alle bokutgivelser. Planen lages i samarbeid med forfatteren, som ofte har mye kunnskap om markedet, kontakter og ideer. Markedsplanen beskriver kort sagt bokens målgrupper og salgskanaler og de markedsføringsaktivitetene som skal gjennomføres.

Hovedtyngden av markedsføringen skjer i tiden rett før og rett etter utgivelsen. Når aktivitetene i markedsplanen er gjennomført, går markedsføringen over i en annen fase. Boken din blir da en del av forlagets «backlist». Det betyr blant annet at den ligger på våre nettsider under sitt aktuelle fagområde, og at den vil kunne bli tatt med i annonser eller lignende når vi markedsfører andre aktuelle fagbøker.

6. Kontrakter og økonomi

For hver enkelt utgivelse blir det inngått en avtale mellom forfatteren og forlaget. Avtalen kalles normalkontrakten. Som forfatter har du både rettigheter og plikter som følger av lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) og normalkontrakten. Åndsverkloven finner du på Lovdatas nettsider.

Universitetsforlaget er medlem av Den norske forleggerforening. Alle avtaler vi inngår med forfatterne våre, er standardkontrakter som er fremforhandlet mellom Den norske forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Forleggerforeningens kontrakter finner du her.

Normalkontrakten

Normalkontrakten regulerer i detalj forfatterens og forlagets rettigheter og plikter. Avtalen inngås normalt når manuset er antatt for utgivelse, og forutsetter at forlaget har hatt mulighet til å vurdere både innhold og form. Det er forlagsredaktøren som har ansvaret for å utarbeide kontrakten. Kontrakten gir forlaget rett til å gi ut manuset ditt som bok. Videre gir avtalen forlaget en førsterett til å gi ut manuset ditt i digital form. Hvis forlaget ønsker å benytte seg av denne retten, må det inngås særskilt avtale om dette.

Agentavtale

Forlaget har kontakt med utenlandske forlag som kan være interessert i å oversette boken din. Derfor blir det i alminnelighet inngått en agentavtale mellom forlaget og forfatteren der forfatteren gir forlaget rett til å være hans/hennes agent.

Royalty og honorarsatser

Honorarsatser for bøker med én forfatter

Royalty er 13 % av bokens utsalgspris for de første 3000 solgte eksemplarene og 15 % for salg utover dette. Ifølge normalkontrakten avkortes beregningsgrunnlaget med 15 % hvis boken er innbundet. En revisjon regnes som en ny utgave av boken, og royaltysatsen starter igjen på 13 %.

Honoraret beregnes i de fleste tilfeller altså slik: antall solgte bøker x bokens utsalgspris x royaltyprosent (x 0,85 hvis boken er innbundet).

Royalty kan avkortes hvis det er mange bilder i boken eller mange eller dyre firefargers illustrasjoner, eller hvis forlaget må nedlegge ekstra store ressurser for å klargjøre manuset til produksjon.

Honorarsatser for bøker med flere forfattere

Totalhonoraret regnes oftest etter samme modell som over, men forfatterne må selv bli enige om hvordan honoraret skal fordeles på bokens bidragsytere.

Minstehonorar

Forfatteren mottar et minstehonorar som tilsvarer royalty av 1/3 av bokens førsteopplag. Minstehonoraret utbetales når endelig manus er levert og normalkontrakten er signert og returnert til forlaget. Opptjent royalty utover minstehonoraret utbetales 31. mai året etter at salget har funnet sted.

Skatt

Royaltyinntekter er ikke trekkpliktige. Vi trekker ikke skatt fra royaltyutbetalinger og minstehonorar, fordi beløpet blir oppgitt som næringsinntekt. Den som har næringsinntekt, må selv sørge for å innbetale skatt av mottatte honorarer. Royalty avregnes 31. desember hvert år. I februar/mars påfølgende år får du en oppgave over fjorårets opptjente royalty, og dette beløpet skal oppgis i næringsoppgaven din.

Otto Risanger gir hvert år ut heftet «Skribenter og skatt». Hvis du er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, kan du fritt laste ned heftet fra foreningens hjemmeside. Heftet kan også bestilles fra Risangers hjemmeside.

Stipender

Som forfatter kan du være berettiget til stipend. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening deler hvert år ut midler i form av prosjektstipend, reisestipend, honnørstipend og utvidet honnørstipend. For mer informasjon, se NFFOs hjemmeside. Her finner du også søknadsskjemaer. Husk også på Universitetsforlagets lærebokpris og debutantstipend.

Rabattkort

Som forfatter hos oss får du et rabattkort som gir deg anledning til å kjøpe bøker med rabatt hos Norli i Universitetsgata i Oslo. Rabatten er 25 % på norske bøker, bortsett fra grunnskolebøker som du får 10 % på.

Det er ingen bytting av bøker som er kjøpt med rabatt. Ordningen gjelder norske bøker

De nye skattereglene fra 1.1.2019 innebærer at du må skatte av Norli-rabatten i sin helhet. Det betyr at dersom du for eksempel kjøper en bok med 25 % rabatt, og denne rabatten utgjør 100 kroner, må du selv opplyse om det totale rabattbeløpet du har mottatt i løpet av året til ligningsmyndighetene.

Kortet er gyldig i to år. Husk å ta med kortet. Kortet er personlig og skal ikke lånes ut eller brukes på vegne av andre.